Si det som det er!

Oppdatert: mai 6

Å ha det vondt på innsiden er ofte veldig ensomt. Vi tror og tenker at ingen vil forstå hvordan vi har det, så derfor er vi heller stille enn å risikere å bli misforstått. Vi tenker kanskje også at det egentlig er "feil" å ha det sånn som vi har det, så vi forblir stille og skamfulle i stedet for åpne, sårbare og ærlige. (F.eks en som har angst for dagligdagse ting som f.eks å gå på butikken vil ofte skamme seg, fordi hodet vet at det ikke er noe å være redd for, men så er du redd likevel, og informasjonen i hodet minsker ikke frykten og uroen i kroppen).


Å forbli stille forsterker kun de vanskelige følelsene som allerede er tunge å bære alene. Vi blir mer ensomme, får mer smerte på innsiden, og det forsterker tanken om at det er noe feil med oss.



Jeg sier ikke at du skal skrike ut til hele verden at du har det vondt (det må du også gjerne gjøre, altså!), men se rundt deg om det er noen du kan dele det med, eller ta kontakt med meg / en som har erfaring med å snakke med mennesker som har det vondt.


Du vil bli overrasket over hvor mange andre som også har det vanskelig (nei, det er ikke bare du som har det sånn!), og du vil sannsynligvis bli overrasket over hvor godt det er å si det høyt, og sette ord på det. Ord og uttrykk er makt, og jo flere ganger du kan sette ord på det, og utforske det som skjer på innsiden jo mer vil det miste sin makt over deg. Det vil også gi deg svært nyttig erfaring, forståelse og innsikt i ditt eget liv. Derfra kan du komme i kontakt med dine ressurser.


Si det som det er!

Rikke


30 visninger0 kommentarer