Hva kan jeg gjøre når noen jeg er glad i har angst?

Oppdatert: 27. okt. 2020

Har du en nær og kjær som har mye angst? Mange som ikke har opplevd angst selv syntes det er vanskelig å forstå. Det kan virke irrasjonelt, og det kan være fristende å si «jammen…. det er da ikke noe å være redd og urolig for».

Har du noen gang vært virkelig redd for at noe galt skulle skje? Har du kjent det i kroppen din? Hjertet banker, du blir svimmel, svett i hendene, du føler deg nesten helt lammet. Frykten fyller hele kroppen din, og du handler kun automatisk. Etterpå er det ikke alltid så lett å forklare engang - hvorfor du gjorde som du gjorde. Dette er kun en liten del av det å ha angst.

Selv om man i sinnet sitt vet at det er irrasjonelt skjer disse reaksjonene i kroppen, og frykten tar bosted i hele kroppen. Du går hele tiden og venter på at noe fælt skal skje.

Når du har en venn, kjæreste eller barn med angst kan det være vanskelig å sette seg inn i hvordan de egentlig har det. Mange velger å ikke dele med omverdenen hvordan de faktisk har det - fordi det er så få mennesker som er villige til å prøve å forstå. De fleste forsøker bare å tilby en løsning. Her er noen tips til hva du faktisk kan gjøre.




1. Du kan si at du ikke forstår helt hvordan det er å ha angst, men at du ønsker å forstå. Kanskje de kan forklare deg hvordan en dag eller time med angst er?

2. Du skal ikke «fikse» noe. Unngå å falle for fristelsen til å si «du bør, kan eller skal gjøre» ditten eller datten. Det som trengs er at du er tilstede uten å dømme eller mene.

3. Du kan våge å spørre «hvordan har du det akkurat nå?» - og være forberedt på at uansett hvilket svar du får så skal du ta det imot. Du skal ikke tilby en løsning hvis svaret er «jeg har det dårlig». Da kan du si «jeg vil gjerne være sammen med deg akkurat nå - når du har det sånn som du har det»

4. Omtanke er aldri feil! I perioder med mye angst er det mange som ikke orker å være sosiale, svare på telefon eller sms. Du kan likevel invitere, inkludere og ta kontakt. Om du ikke får svar handler ikke det nødvendigvis om deg - men å bli husket på kan bety mer enn du aner.

5. Du kan tåle å høre sannheten, og ta ansvar for din egen uro som oppstår når andre har det vondt. For angst er «bare» veldig mye uro, og det kan vi alle kjenne på fra tid til annen!


6. Du er ikke deres terapeut, så din "jobb" er å være empatisk og interessert som medmenneske - ikke være deres terapeut. :)




Det er selvsagt like mange ting man kan gjøre for å hjelpe, som det finnes mennesker i verden. Dette er bare noen få tips basert på egen erfaring.




Rikke


60 visninger0 kommentarer